Once upon atime i know you loved me, and deep in my heart i love you too.
Then things changes but i still you knew you cared for me and that things would be better.
Now im not so sure. Idont know if you even care anymore. Maby this is where my fairytale ends and its time to move on. And maby i should……..

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg skal klare dette. Helt uten dere. Jeg har innsett nå at dere ikke gjør meg bra men uansett er det et stort savn i mitt hjerte. Jeg vil ikke ha det slik. Jeg ønsker at alt skal ordne seg men slik alt er til dags dato går nok ikke dette, jeg beklager. Savnet er enormt stor men nej. Jeg vet bedre. Jeg har virkelig lært min lekse denne gangen. Jeg er voksen å vil ha mitt eget liv helt uten dere. Værste avgjørelsen jeg noen sinne har tatt i mitt kortvarige liv men også på sikt den aller beste. Beklager mamma å pappa men nå er det nok. Dere har gjort alt for mye vodt til nå å kan jeg ikke gjennomgå mere. Unnskyld. Skulle ting forandre seg etterhvert så kansje men ikke sånn som ting er nå. Jeg klarer ikke mer. Nå vil jeg bare ha fred å ro slik at jeg å min kjære kan ha det bra å starte det nye året sammen. Jeg savner dere masse, men for min å min kjære sitt aller beste må jeg si nok nå. Beklager så mye. Det er vondt, på sikt til alle sitt beste uansett.

Klem Minstedattra deres

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

heisann lille venn

jeg tenker enda på deg.. mitt lille gull.. savner deg masse.. legen sa du var ikke gammel kansje 5-6 uker gammel å et foster ikke et barn. men du var et barn, mitt barn. jeg tenker enda mye på deg. om du fikk din fars blåe øyne eller kansje mitt brune glatte hår. tenker på hvordan d hadde vært hvis du enda var i magen min. kansje sparket litt nå å muligens tok nattesøvn fra meg pga det. men jeg hadde vært glad uansett. jeg visste kansje ikke om deg før det var forsent men lille venn jeg savner deg og kommer aldri til å slutte å tenke på deg noen sinne. du forandret live mitt på mange måter. skulle bare ønske det ikke var forsent. at jeg ennå kunne ha deg her sammen med meg. jeg savner deg så fryktelig mye.

flere måneder har gått og den fysiske smerten er for lengs borte men den psykiske smerten samt savnet kommer bestandig til å være der. vi har bestemt å prøve på nytt å få barn selv om du kom helt uforventet på oss. du viste oss og lærte oss enormt mye. selv om et nytt barn skulle komme etterhvert må du aldri tro du er glømt på noen måte.

skyldfølelsen har plaget meg mye. jeg klarer ikke forstå hvorfor du er borte. kansje jeg gjorde noe feil.. eller kansje ikke.. jeg tror jeg gjorde det å lover at jeg skal gjøre alt for mine fremtidige barm slik at jeg ikke mister noen flere. jeg klarer ikke savnet etter deg lille engelen min. det heter tid leger alle sår men dette tror jeg ikke det er mulig å lege på noen slags mulige måter. det er så vondt enda. ønsker bare å ha deg i live mitt enda. eller i vårt liv. jeg å du å din far.

aldri tro jeg glemmer deg. du er min lille engel for bestandig. håper bare du kan tilgi meg for alle eventuelle feil jeg noensinne har gjort som fororsaket din bortgang

stor suss fra mamma din <3

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Hvordan skal man reagere når dine aller nærmeste dolker deg i ryggen? Når dine foreldre driver deg til å må søke om besøksforbud slik at man får være i fred. Når det er snakk om trussler alt i fra politi til at man ikke får vite om sine egne familie medlemmer ska dø.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal klare meg gjennom dette på egenhånd. Såklart jeg har samboern min og søstern min men jeg har mistet min bror å nesten alle sammen på min fars side pga min mor. Jeg har vikeli mistet alt bare på noen få måneder. Jeg var tilslutt nødt for å si opp jobben min å flytte langt nord bare for å slippe unna men likevel sender min mor trussler å slikt. 

Kan noen der ute hjelpe meg å forstå  hvordan en mor kan gjøre noe sånt mot sitt eget barn?  jeg klarer bare ikke fårstå det.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Er ny i dette så jeg vet ikke helt hva man liksom skal skrive eller noe sånt, mne håper etterhvert at noe faller i smak værtfall

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Hvordan skal man deffinere seg som lykkelig? Er det etter hvor penger man har? Kansje hvor mye har oppnådd? Eller?

 Personli tror jeg deffinisjonen på lykkelig er alt etter hva man ønsker. Et fattig barn i den tredje verden kan være verdens lykkligste bare av et ordentlig måltid mat, mens en ungdom i New York kansje ikke er det før han har fått den Nissa Skyline som han har ønsket seg siden han var 14.

Det man må huske på er å sette pris på de tingen man har rundt seg uansett hvor små eller store de er. Alle har en familie pluss noen venner atpå til. Å kansje en kjærest med tid å stunder. Det er disse tingene som virkelig betyr noe i det lange løp. Selv om penger kain gi deg ting så vil ikke disse tingene kunne gi deg det samme som et annens menneskes kjærlighte kan.

Jeg er lykkelig. Selv om jeg kansje ikke har så mye penger, men det går rundt. Jeg har få men veldi gode venner. Samt en kjæreste. Snart skal jeg endelig begynne på skolen etter å ha slitt i flere år med å finne ut hva jeg ville bli. Livet kan ikke bli mer perfekt nå

Hva gjør akkurat deg lykkelig da? og hvorfor?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Da var vi kommet til høsten i gjen. Høsten for meg personli er ganske spesiell. Fargene er nydelige samt det vasler faretruende at kaldere tider nå er på vei. Hvorfor jeg elsker akkurat denne årstiden vet jeg ikke, men ingen kan nekte på den ikke er pen vært fall. Til tross for både regn å vind digger jeg å være ute å gå turer i skog å mark akkurat rundt denne tiden. Men kun da. Jeg er egentli ikke noen friluftsmenneske.

 Men nå er høsten her på nytt å den skal jeg nyte helt til første snødag

Tips oss hvis dette innlegget er upassende